Forandring fryder? Eller skremmer?

Noe av hovedinnholdet i tekstene mine er hvordan jeg forandret syn på livets utfordringer i løpet av årene og hva det gjorde med meg og min selvutvikling. Gjennom eksemplene og tankene jeg deler med deg, vil jeg oppmuntre deg til å prøve ut nye veier.
Ingrid_Struemke_steiner_vei
Jeg vet at dette ikke bestandig er lett.
Først må du overvinne seg selv.
Det kan være utfordrende å legge fra seg gamle vaner. Vi mennesker er vanedyr og det ukjente kan være skremmende. Men vi mennesker er også nysgjerrige og ønsker fremgang.
Etter det møter du kanskje motstand fra partneren/familien din.
Det skjer fordi han/hun/de kan være bekymret for at han/hun/de også må forandre seg eller frykter å ikke være god nok lenger.
Men det kan også hende at du treffer på lite forståelse eller støtte hos folk rundt deg.
Det skjer ikke fordi de ikke bryr seg men tvert om fordi de ser på deg som en trygg og fast faktor de kan forholde seg til. Da blir det urovekkende hvis denne støttepilaren forandrer seg.
Hvis man ikke helt sikkert vet hvem man er uten deg er det truende å se at du forandrer deg.
Derfor er det like viktig at du samtidig som du jobber med sin egen selvutvikling også oppmuntrer andre til å gjøre det samme.
Det kan du gjøre ved å:
    spørre etter deres verdier og meninger
    oppmuntre dem til å prøve ut nye ting
    hjelpe dem å finne informasjon som kan være til nytte for dem, f.e. om hobby
    gi dem mulighet å se sine styrker og svakheter på en taktfull måte
    ta deg selv tilbake slik at de kan ta kontroll
    oppmuntre dem til å prøve igjen hvis de har mislyktes
Jo mer du støtter andre i deres selvutvikling jo mer kommer de til å hjelpe deg videre med din egen også.

Veien tilbake

Livet sliper oss hver dag gjennom det vi opplever. Det krever ofte en tilpasning som kan føre til at det blir mindre og mindre igjen av den opprinnelige personligheten vi engang var. 

 

ingrid_struemke_Ula_Svaberg

 

Hvis man på et punkt i livet må innrømme, at det ikke er slik man ønsker å leve og heller ikke slik man ønsker å fremstå, da må man finne tilbake til seg selv.

Hvorfor ikke gjøre som Picasso? 

Han var en kunstner som med den største selvfølgeligheten sto på sitt helt personlige syn på virkeligheten. Han tvilte ikke på at det var hans rett.  Med sin modige og egenrådige holdning levde han ikke bare ut sin personlighet, han klarte også å tydeliggjøre vinklinger og virkelighetsoppfatninger som gir oss som betrakter hans kunstverk en bredere forståelse av verden.

Selv om vi ikke er like store kunstnere som Picasso har vi samme rett 

    å se virkeligheten på vår egen måte

    å leve livet på egne premisser

    å huske og dyrke egenskaper og talenter vi fikk med i vuggen. 

Det betyr ikke at man skal være en hensynsløs egoist og overkjøre andres behov. Men man det er riktig å finne tilbake til seg selv, verdsette seg selv med alle sine fasetter og leve ut hele bredden av talenter og anlegg. 

 

Hvordan former du livet ditt? 

 

Det begynte med en kald dusj

For mange år siden leste jeg en bok om selvhjelp til egenutvikling. Forfatteren ga leseren rådet at den skulle begynne dagen med en dusj som skulle avsluttes med et iskaldt skyll. Den hadde angivelig ikke bare en god effekt for helsen, den skulle også fylle kroppen med negative ioner som gjorde at man sendte positiv utstråling til verden. Men det viktigste var at man startet dagen med å overvinne seg selv til å gjøre noe utfordrende. Man ville rimelig snart merke at – som følge av det – ville det bli lettere og lettere å klare det i andre sammenheng også.

 

Ingrid_Struemke_kaldt hav

Jeg syntes dette var verd å teste ut.

Du kan tro meg at det første møte med den iskalde vannstrålen rett og slett pusten tok fra meg. Men jeg holdt ut, førte dusjhodet fra tå til topp mens jeg gispet. Og vet du hva, jeg følte meg varm og sprudlende da jeg etterpå tok tak i håndduken og tørket meg.

Fra og med denne dagen har jeg holdt på rutinen.

Av og til idet jeg slår på det kalde vannet, tenker jeg på at dette var den første av mange overvinnelser jeg taklet. Hver gang jeg har lyktes med å gjøre det, har jeg følt meg bedre og mer levende enn før.  

Har du lett for å overvinne deg? Hva er trikset dit for å klare det?

 

Livet er for kort for senere!

Bortsett fra at synet er blitt dårligere og rynkene dypere føler jeg meg i dag mer levende og yngre enn for 20 år siden.

Jeg tror det er siden jeg lever livet mitt med mer begeistring og mot nå enn før.

Jeg våger å være autentisk, ta valg og synspunkter fra mitt eget ståsted og gå helt nye veier.

 

Ingrid_struemke_shopping

 

 

Det har vært utfordrende og tatt sin tid, men for meg har det vært det eneste logiske alternativet.

For å si det med Einstein: “Den reneste formen av mental lidelse er hvis man håper på en forandring mens man tviholder på en status quo og fortsetter på samme måte som før”. Ergo: Hvis jeg vil forandring må jeg forandre, dvs gjøre noe annet enn tidligere.

God nyttår!

Vi ser gjerne på slutten av året som en samtidig start på et nytt liv med mange gode nyttårsforsetter. Og akkurat slike forsetter kan hjelpe hvis de tilfører energi, motivasjon og inspirasjon for neste årets aktiviteter.

 

ingrid_struemke_ula_stein

 

Jeg er ikke så god på nyttårsforsetter. Derfor blir det veldig få av dem. Men ved siden av å planlegge hva jeg absolutt vil gjøre neste år, er jeg veldig fokusert på å bli klar over hva jeg ikke kommer til å fortsette med. Dårlig selvbilde, omgivelser som drar meg ned eller ubrukt potensiale og talenter som sløses bort, kan være noen eksempler som passer mange av oss. Å være bevisst på dette kan være avgjørende for å få til den forandringen man ønsker i livet sitt.

Så i stedet for å starte året med mange nye forsetter, spør jeg meg hva jeg fikk lære om meg selv i år og hvilken nye erkjennelser og kunnskaper jeg tillegnet meg i året som gikk? På denne måten styrker jeg den positive utviklingen som jeg har kommet i gang med. Det gir meg mot og optimisme som igjen hjelper å stoppe tanker som kan hindre eller blokkere meg. 

Det er ikke viktig hvor mange nyttårsforsetter man har men hvor høyt man prioriterer dem og hvor konsekvent man går til verks for å virkeliggjøre dem.

2020 er en ny invitasjon å skape det livet du ønsker for deg selv og komme nærmere målene dine! Ha en nydelig start!

 

En ørliten smakebit?

Jeg har akkurat kommet hjem fra en tur ved havet i liten kuling. Idet jeg setter meg ned og åpner dokumentet hvor jeg vil foreta de siste korrekturene før manuskriptet til boken går til lektor, oppdager jeg at det ble skrevet på en storm- og regnværsdag som i dag.

Jeg fikk spontant lyst å dele noe av denne innledningen til et kapittel som smakebit av det jeg holder på med og for å beskrive litt av den fascinasjonen dette været har på meg.

Klar? Her kommer den:

Ingrid_Struemke_hav_vind

…»og en dag i oktober med skikkelig ruskevær fant jeg ut hvorfor: Dagen var en skikkelig høstdag med regn og vind. Egentlig er jeg mindre entusiastisk når det gjelder spaser- eller løpeturer. Så alle disse flotte menneskene som kan legge ut bilder på fb med seg selv foran en pustberøvende utsikt eller i kledelig svette treningsklær og fjellsko, kan jeg kun skjenke noen misunnelige blikk og sukk fylt med dårlig samvittighet. Men når det blåser og det ikke er et annet menneske å se i gatene føler jeg en helt spesiell dragning og jeg bare må ut, og aller helst til sjøen. Heldigvis er havet praktisk plassert bare en kort kjøretur unna fra der jeg bor. Der kan jeg sitte på en stor stein og se utover det endeløse blå mens vinden sliter i hår og klær og regndråper renner nedover kinnet. Bølgene slår hardt mot kysten. Dette er så fantastisk! Også denne dagen trakk jeg inn luften full av salt og tang og lot den spre seg i lungene. Der og da bestemte jeg meg for å starte med å leve livet som om det var min siste dag!  Men huff, hva skjedde?»…

 

 

Hvordan snakker du til deg?

Har du også oppdaget at du snakker med deg selv? Ikke høgt men stille inne i hodet ditt? Muligens hele setninger og fortrinnsvis når det er noe negativt du vil påpeke. 

Setninger som:

Ikke vær så dum! Slutt å være så pysete! Det får du aldri til.

Du kan sikkert føye til dine helt egne variasjoner av kommentarer du har til deg.

 

1

 

Men hvordan ser det ut med ros?

Finner du setninger som: Her har du vært kjempeflink! Så bra at du kom på denne løsningen! Du er jaggu meg god til dette!

Jeg ble bevisst på at jeg kunne være meg fornøyd hvis jeg lyktes, en god og varm følelse spredde seg og boblet inni meg en liten stund. Men det kom aldri rosende setninger på samme måte som jeg kunne kjefte meg selv huden full når jeg hadde gjort noe dumt.

 

Det er viktig å bryte dette mønstret.

Enten helt slutte å snakke oss selv ned, eller bli minst like flink å rose og bekrefte det positive vi presterer.
Kanskje allerede begynne tidlig på morgen? I stedet for å henge seg opp i hva vi ikke liker når vi ser i speilet si f.e.: Dette kler jeg virkelig godt, det gir meg en god utstråling.

 

Du lytter nemlig til deg selv og tror på det du forteller deg! 

 

Det du bærer ut i verden får du tilbake – også ditt syn på deg selv.

Jeg er som et frimerke

For litt siden ble jeg spurt hva jeg tror kan være grunnen for at jeg ikke ramlet i en dunge men klarte å skape et meget lykkelig og givende til tross for et ganske lite lovende utgangspunkt.

 

ingrid_struemke_larvik_hav

 

Jeg tror det er fordi jeg er som et frimerke. 

Jeg klistrer meg fast til jeg er framme.

Tålmodighet er en dyd jeg på ingen måte kan skryte på meg. Utholdenhet derimot har jeg og standhaftighet. For meg kan det virke som om disse to er en enda bedre egenskaper når man vil virkeliggjøre sine mål. Kanskje jeg til og med kan gå så langt å si at de er de beste garantiene for å oppnå det du ønsker deg.

En annen avgjørende egenskap er evnen å finne kreative løsninger.

Når du møter på hindringer underveis – og vi alle vet at det kommer like sikkert som “amen” i kirka – kan du bevise hva du står for. Å gi opp er ingen alternativ, men å bare fortsette heller ikke!
Jeg stopper opp og slutter momentant å jobbe videre fordi jeg forstår at dette er ikke veien å gå. Det som kreves nå er ikke bare én ny plan men plan a, b og c for hvordan man kan overvinne det som sperrer veien. 

Hindringer er ikke der for å plage eller stoppe deg. 

De skal lede deg på rett spor og til alternativ tenking! De hjelper deg til å bli sterkere og til å nå målet dit på den måten som passer din personlighet best.

Er du også et frimerke?

Verden trenger autentiske mennesker!

Men hvordan klarer man å være autentisk, være seg selv på godt og vont?

Prøver vi å være på lag med flertallet, tekkes alle, tilpasse oss og ikke lage oppstyr eller være vanskelig? Er vi blant de som på fb legger ut et glansbilde av oss og livet vårt. Viser vi ingen svakheter eller uheldige bilder. Det er ikke autentisk!

 

ingrid_struemke_dkh_kunstner

 

Å være autentisk betyr at vi definerer våre verdier, står for dem og lever etter dem, også når det kan virke som om vi blir upopulære eller mister en fordel pga våre overbevisninger.

Men det er viktig å være et helhetlig menneske.

Det betyr at vi er villig å vise svakheter, mangler og utilstrekkeligheter. Det er det som gjør oss til den unike personen vi er, den som skiller seg fra alle de andre milliarder av mennesker på kloden

Noen ganger er vi sterk, noen ganger svak, modig eller nølende. Ingen behøver å like alt ved oss like godt bestandig, men hele spektret utgjør oss. Vi hadde rett og slett ikke vært den samme personen som jo betyr noe for noen hvis vi ikke hadde hatt alle disse egenskapene!

Det betyr ikke at du skal stå på stedet hvil og ikke videreutvikle deg!

Men første steg til selvstyrt videreutvikling og forandring er å kunne innrømme sine svakheter overfor andre. Kan du det, så viser du til omverden at du er en person med respekt for seg selv og mot til å være deg selv.

Det er mennesker vi stoler på og liker å omgåes.

Å være everybody s darling kan være lettvint ved første øyekast, men du kan lett oppfattes som kjedelig eller upålitelig.

Det er menneskene med kanter som skinner som en diamant!

Hvordan klarer du å være autentisk?

Om forventninger og skuffelser

Noen gang har jeg tenkt: Dette er en av de største skuffelsene jeg har opplevd men også en av de viktigste hendelsene  i livet mitt.

Har du også tenkt slik noen ganger? 

 

ingrid_struemke_strand

 

Hvordan håndterer du skuffelser?

“Ingenting er så smertefullt som forventninger som ikke blir innfridd”, sa Benjamin Franklin.

Men hvorfor blir man skuffet?

Det skjer fordi man projiserer sine forventninger og håp på et annet menneske eller inn i en situasjon man ikke har mulighet å påvirke.

Derfor er egentlig skuffelsen du føler, slutten på illusjonen at forventningene dine kunne virkeliggjøres.

Og det er jo egentlig en bra ting å bli fritatt for illusjoner.

I ordet forventning ligger også ordet vente.

Hva med å slutte å vente på at andre skal gjøre noe for deg og heller bli aktiv selv? Følge din egen vei og gjøre det du selv syns er riktig uten å avvente hva andre mener eller gjør?

På sikt er nok det den eneste måten å bli lykkelig, tilfreds og fri.

Eller hva mener du?