Tankespinn

Enn hvis lykken bare ramler ned fra himmelen en vakker dag og hver og en av oss får tildelt noen fantastiske muligheter i løpet av livet…

ingrid_struemke_foss

…da trenger vi våkne øyne og skarpe sanser for i det hele tatt å oppfatte disse sjansene.

Hvis du er overbevist at så snart du har passert 60 kommer det ikke til å skje spennende ting i livet ditt lengre, ja, kan du være sikker på at du ikke legger merke til den flotte muligheten idet den passerer deg.

 

La oss si at du alltids har hatt lyst å åpne en garnbutikk. Så hører du at noen ser seg om etter en etterfølger men du tar dette tilbudet ikke innover det i det hele tatt. Du trekker kanskje på skuldrene og tenker: «Så synd, hvorfor skjedde ikke dette da jeg var yngre!»

 

Forutsetning for lykken er altså å beholde et åpent sinn at man klarer å iverksette noe også i årene som kommer.

Du må kunne se og være villig til å gripe muligheten i sjansene som byr seg.

Du trenger å ha vilje til handling.

 

Kanskje denne unntakssituasjonen vi nå befinner oss i bør brukes til å reflektere over egne ønsker, vurdere livets verdi og dermed håp for fremtiden på nytt. Vi kan samle styrke og bevissthet. På denne måten er vi klare til å sette i gang med en helt ny holdning til livet og en helt ny livsplan når restriksjonene er over.

Hva bruker du denne krisen til?

Tillit og positivitet nå?

Når mennesker blir låst i negative følelser som redsel, bekymringer eller tvil svekker disse negative tankemønstre kropp, sinn og motstandskraft.

De blir passive, lar ting bare skje og livet passere. De føler seg hjelpeløse istedet for å ta fatt i livet og aktivt bestemme det.

 

Ingrid_Struemke_kaldt hav

 

I vanskelige tider hjelper det å si til seg selv:

Ikke vente men hente!

Hente inn i livet det du vil det skal bli fylt med istedet for passiv ta i mot det som skulle komme.

Dette gjør du ved å bygge opp et positiv tankemønster – eller mindset, som det så fint heter.

Du oppnår sinnsro og overbærenhet ved å forandre perspektiv

-fra negative tanker til det positive i situasjonen

-fra bekymringer til muligheter

-fra redsel til tillit

Tillit samler deg og forbinder deg med deg selv, med livet og med andre mennesker.

Det er det som utgjør et motstandsdyktig og sterkt samfunn.

 

 

 

 

Verden etter Corona-krisen

De fleste av oss sitter i mer eller mindre frivillig karantene eller til og med i pålagt isolat. Dette kan være en skremmende og ubehagelig følelse.

Dette er vi jo ikke vandt til.

Vi kunne jo gå hvor vi ville, handle hva og når vi ønsket, reise så mye vi orket osv. Nå er alt dette tatt i fra oss. Og det som verre er: Vi aner ikke når vi får alt dette tilbake. Får vi det i det hele tatt tilbake?

Hver ny og ukjent situasjon virker skremmende på oss, særlig hvis vi føler at vi ikke har noe som helst kontroll over den.

ingrid_struemke_morgen_hav

Kanskje det hjelper å tenke seg helt langt tilbake for å skjønne hvor tilpasningsdyktig vi mennesker er:

Hvor forferdelig vanskelig og utfordrende var verden for deg som baby? Du hadde vært i trygge, varme, behagelige omgivelser – og så dette! En ny tilværelse i en mye kaldere verden enn det du hadde vært vant til. Men det tok ikke lang tid før du hadde tilpasset det og oppdaget at denne nye verden på de fleste områder var så absolutt å foretrekke overfor den du hadde forlatt.

En ny æra vil nok begynne for det fleste av oss etterhvert som krisen er over.

De aller aller fleste av oss kommer nok til å overleve.

Hvorfor ikke da bruke denne påtvungne time-out for å revurdere holdninger og tankesett, forberede seg til møte verden med en litt annet livssyn i tiden etter Corona.

 

Kriselov – sett fra en helt personlig innfallsvinkel

Jeg ble født 7 år etter krigsslutt i det landet som kapitulerte.

 

ingridstruemke_tenke

 

Som blanding av en som hadde okkupert og ei som hadde blitt okkupert var jeg ofte vitne til spørsmål og kritikk, hvordan det var mulig at ting utviklet seg som de gjorde og hvordan det kunne gå så langt.

Skoletimene som omhandlet nyere historie var preget av analyse og konklusjoner av hva som hadde ført til at Hitler og cliquen rundt ham kunne utøve en slik makt. Hvorfor godtok det tyske folk å bli umyndiggjort på denne måten. Etter det jeg forsto var det kriselovgivningen som delegerte makt til lederen og fratok opposisjonen innflytelse i veldig stor grad som startet denne utviklingen. At man måtte ta i bruk kriselovgivning be begrunnet med at dette var nødvendig for å klare å overvinne en ytre fiende.

For meg er det ingen forskjell

om man opplever som en ytre trussel, den gangen en ikke-arier nå er det et virus som truer nasjonen.

Når jeg hører kriselovgivning

hører jeg også maktkonsentrasjon, utvidet styringsmyndighet, mindre demokrati og det gjør meg veldig urolig.

Jeg ønsker ikke å mistenkeliggjøre noen.

Jeg går utifra at dagens ledelses kun vil det beste og ikke har noen planer om å utnytte en utvidet myndighet. Men når lover er der, er den også lov i ettertid. Så hvis noe kan defineres som krise kan den settes i kraft igjen. Lite vet vi hvilken fremtidige statsledere kan ta den i bruk og av hvilken grunn.

Så ja, muligens dette virker overdreven. Men hos meg blinker alle varsellyser når jeg hører kriseledere ønsker å samle mer makt.

Jeg mener tvert om

at man i krisetider må holde fast på gode demokratiske prinsipper, fordele ansvar, inkludere, stå sammen og verne og verdsette alle gode krefter.

Vi har et valg!

Dette er en krevende situasjon.

Det er umulig å ikke legge merke til den underliggende redselen som holder rundt verden med et jerngrep. Vi har blitt bedt om å akseptere og forholde oss til en situasjon som får oss til å føle oss hjelpeløse og utleverte.

 

ingrid_struemke_stol_bolgen

 

Men det er også muligheten for å vise at vi er sterkere og mer handlingsdyktig enn noen gang før.

Hver dag når vi møter dette ukjente, skremmende fenomenet kan vi velge om vi vil handle ut av kjærlighet eller redsel.

Den eneste personen du trenger for å overvinne uansett utfordring er du selv. Hvis du har tatt vare på deg selv, styrket deg, vært åpen for nye tanker, så er du rustet til å nå  kunne ta vare på andre og ansvar for fellesskapet.

Dette kan skje på veldig mange måter. Noen ganger er den beste måten å huske på at andre er like viktig og har samme krav som man selv har, at andre har samme eller til og med større utfordringer enn man selv.
Jeg vil være her for deg med mine skriverier og du kan være der for noen gjennom en telefon, er mail eller en hjelpende hånd.

Kriser får frem det verste og det beste i alle, la oss tilhøre den siste gruppen.

Også i disse Corona-tider…

…hjelper tanker som inneholder skulle, hadde, burde like lite som: «Blir det ferietur til Alicante i august?»

Også i disse tider gjelder min mormors mantra: «Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe!» for meg.

ingrid_struemke_bothilde_mormor

Kanskje

vi lærer å leve mer i nuet i denne unntakstilstanden?

Kanskje

vi ser hvor godt det er å senke tempoet i livet, ta en uorganisert i en stille, folketom natur, finne roen å lese boken eller sysle med en ny hobby, ha tid til lange, uavbrutte samtaler, lage en god, kreativ middag sammen…

Kanskje

vi oppdager hvor mye av det som vi vurderte som vesentlig ikke er så uunnværlig når det kommer til stykket?

Kanskje

vi endelig tar i bruk digitale møter istedet for å sende folk rundt på kloden.

Kanskje

vi endelig ser at klimatiltak kan oppnåes når vi bare blir tvunget til det.

 

Nei, ingenting er så galt at det ikke er godt for noe.

 

Hvordan takler du denne krisen?

 

 

Fortid og fremtid stjeler fra nåtiden

Hvor mye av din tankevirksomhet kretser rundt fortid eller fremtid?

Er du klar over at det tapper deg for energi som du egentlig trenger for å gjennomføre aktuelle prosjekter?

 

ingrid_struemke_larvik_hav

 

Å være tilstede betyr å leve i nuet, være fokusert på nåtiden og dens utfordringer. Hver tanke som dveler med episoder fra fortiden eller går til ting som kan skje i fremtiden, avleder deg fra deg selv og det du vil prestere i din nåværende livssituasjon.

Men ingen klarer å leve utelukkende i nuet. Det er typisk for mennesket å leve i tre tids-demisjoner samtidig. Derfor er det viktig å hele tiden spørre seg om det du grubler over virkelig er til hjelp og bra for deg på det nåværende tidspunkt.

Kanskje du bør sette strek under det som engang skjedde

og legge det bak deg for alltid? Hvis du bruker krefter på tidligere hendelser som du uansett ikke kan gjøre noe med, kaster du bort tid og energi.

Kanskje du bør avvente hva som virkelig kommer til å skje

engang i fremtiden og befatte deg med det på et senere tidspunkt? Muligens blir det aldri å dukke opp som problem i det hele tatt men løser seg av seg selv.

Slipp tak og nyt øyeblikket du lever i nå.

Klarer du det?

Foreldre kan ikke kreve takknemlighet!

Var dette provoserende?
Jeg skal forklare hva jeg mener!

Foreldre krever takknemlighet for det de har gjort eller gjør for sine barn.

Men kan de egentlig det?

Er det ikke slik at de til syvende og sist kun gjør det de selv mener er riktig i henhold til eget verdisystem?

Er det ikke slik at det vi har mottatt av kjærlighet, veiledning, støtte, oppdragelse osv fra våre foreldre gir vi videre til våre barn? Det er vel heller slik det fungerer, ikke baklengs.

 

ingrid_struemke_anna_struemke_gård_hvarnes_ettermiddag

 

Når vi helt ut fra oss selv gjør noe godt – uansett om det kommer barna, partneren eller en kollega til gode – så gjør vi det fordi det er i samsvar med eget livssyn og fordi vi vil det. Du kan om så si at det er av egoistiske motiver vi handler slik.

Til og med mor Theresas handlinger var preget av hennes verdisyn.

Hun mente at det av akkurat slik hun måtte være. Det var sånn hun ønsket å leve. Dette minsker ikke verdien og velsignelsen av hennes handlinger! Hun kommer alltids til å være en fantastisk person. Men hun hadde aldri krevd takknemlighet eller anerkjennelse.

Spørsmålet er ikke om det er riktig og bra å være takknemlig.

Vi er nok alle enige at det er en flott ting å være.

Poenget er at man ikke kan kreve det fra andre.

Det var vår avgjørelse å få barn, være der for dem og stille opp for dem på akkurat den måten vi gjorde eller gjør. Dermed er det ikke uselvisk og det gjør oss heller ikke fortjent til å bli satt på en pidestall. 

Vi fortsetter ganske enkelt tradisjonen av å gi videre det vi mener hjelper vår avkom, gjør det til gode, sterke personer som igjen vil gjøre det samme for sine barn, slik vi på ett eller annet vis mottok opplæring fra våre forfedre.

På denne måten prøver vi – hver etter beste evne – å gjøre verden så bra som vi mener den bør være for oss og for våre barn og barnebarn. Det kan vi være stolte av, men vi kan ikke kreve takknemlighet for det.

 


	

Rynker – livets piercing

I en tid der vi bærer statements på t-skjorter, briller og biler, har jeg lært meg å se på rynkene mine som mitt statement. De forteller verden at jeg har levd et langt liv med all den erfaringen og gleden det innebærer. Mens noen skaffer seg tatoveringer og andre stikker hull i kroppen for piercinger, har jeg tilegnet meg rynker – og dem har jeg ikke bare kjøpt, men jobbet for!

ingrid_struemke_rynker

Det har tatt tid å forsone meg med dem. Siden det er umulig å unngå disse bevisene av et levd liv, er det like greit å ikke bare forsone seg med dem, men å finne en holdning som gjør en ulempe til styrke.

Etter hvert klarte jeg å skape et nytt skjønnhetsbilde i min bevissthet ved å innse at det ikke kun finnes glatt, rynkefri skjønnhet. Skjønnhet er så mye mer! 

Nå klarer jeg faktisk å elske fargespillet av grånyansene i håret og den helt nye kontrasten dette danner til øyne mine.

Og hvis vi tenker etter så innser vi jo at alderdommens tegn kun treffer den som er heldig nok til å bli gammel.

 

Barn, venner, kjæreste?

Når det gjelder relasjoner så er det de samme tingene som er viktig eller uviktig!

 

ingrid_struemke_hjerte_godteri_sot

 

Hva tror du er viktigst å huske i dine relasjoner? 

Vi lever i en verden hvor perfeksjon er en målsetning. Hvor vi føler at vi må være flinke i alt. At vi må være bedre enn andre for å bli valgt, eller for å ikke miste noen.

Men kjærlighet handler aldri om å være best. Kjærlighet handler aldri om å måtte bære alt eller huske alt.

Kjærlighet handler om å være tilstede når det trengs.

Kjærlighet handler om å se noen når det trengs.

Kjærlighet handler om å gi trygghet når det trengs.

Derfor trenger du ikke kunne alt, du trenger ikke huske alt. 

Det du må huske er det som har såret dine kjære før.

Det er din største oppgave i en relasjon å passe på at ikke skjer igjen. Spesielt ikke fra deg. Så selv om du er uenig, må motsi eller nekte, gjør det på en måte at det ikke sårer. Ta deg tid å forklare og begrunne slik at det blir tydelig at du ikke er mot noe men for noe.